En andakt om å angre

Ville det ikke vært fint om vi kunne leve livene våres uten å angre på noe som helst. Noen mennesker sier at de ikke har gjort noe som de angrer på. Hvis de skulle gjøre alt om igjen så skulle det ikke vært noe de ville forandret på. Kanskje er jeg bare skeptisk, men for meg blir det vanskelig å tro på det. Jeg tenker at det ville blitt veldig vanskelig og ganske umulig å leve ett helt liv uten å angre på noe.

Jeg kan huske at jeg angret veldig mye etter at jeg hadde kjøpt de første telemarkskiene mine. Jeg angret mest fordi jeg ikke klarte å stå på de, jeg bare falt og falt. Jeg ble sur og sint på meg selv fordi jeg hadde kjøpt noen ski til mange tusen jeg hatet over alt på jord. Det skal sies at etter noen dager i bakken med litt trening på teknikk så angret jeg ikke ett sekund på at jeg hadde kjøpt de. Da jeg endelig fikk det til var det bare fryd og gammen!

Vi mennesker angrer på ting vi gjør mot andre. Spesiellt mot gode venner kan vi fort angre på ting vi har sagt! Når vi angrer så er den beste måten å løse det på å spørre om den vennen kan tilgi deg! Det er ingenting som er så deilig å bli kvitt den angre-følelsen ovenfor en venn etter at man har bedt om tilgivelse og har blitt tilgitt.

Vi kan og gjøre det ovenfor Gud. Jesus gjorde det mulig for han å tilgi med å dø på korset for oss. Gud tilgir oss og han tilgir syndene våre! Vi kan komme til han og be om tilgivelse på samme måte som vi gjør det med en venn! Tilgivelse er første steg, det andre steget er opprettelse og utrystning. Opprettelsen skjer etter vi har slippet Gud inn i våres liv. Da begynner han å rydde huset og repparere alle skadene som vi har gjort i våres liv.

I bibelen kan vi lese om mennesker som angret, en fin fortelling om det står i Lukas 15, 11-24: Den bortkomne sønnen. De som gikk på søndagsskolen har sikkert hørt denne mange ganger før! Jeg liker den veldig godt!

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
    Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine. Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
        Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.  Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen. Og så begynte festen og gleden.

Det står at faren speida etter sønnen. Enda om sønnen var langt borte så såg faren han! På samme måte så speider Jesus etter oss. Jeg synes dette er ett veldig fint bilde på at selv om vi føler oss langt borte fra Jesus, så ser han alltid oss.

Og så tilbake til det å angre. Sønnen angret på at han reiste fra faren sin og fra alt det gode han hadde hjemme. Ofte har vi lyst å høre Jesus til men så gjør i ting som vi angrer på. Men han tar oss alltid tilbake!

Ett videoklipp om å angre:

http://www.youtube.com/watch?v=6ET-bo5CSZk